• Om oss   Mitt navn er Wenche Lise Stjernstrøm og det er jeg som er innehaver av Kennel Nordic Sephir. Jeg er bosatt i Tromsø, Nordens Paris, hvor jeg deler hus med min mann, barn og hundene våre.   Vår felles hundekarriere startet i 1997, da vi fikk vår første hund, en Dobermann. Arakia's Ikaros Maxime var hans flotte navn, og han gikk under navnet Biko til daglig. Siden 1997 har jeg hatt flere hunder. Deriblant Doberpride's Black Pearl, Tara og Doberpride's Brown Orlando Bloom, Panzer. Tara var med på alt og hun er uten tvil en hund som har satt flere grå hår i hodet mitt på 5 år enn alle mine 3 barn har klart til sammen.   Jeg er lideskapelig opptatt av hunder og har alltid vært fasinert av hunder og mennesker som kan jobbe sammen mot et felles mål. Jeg husker enda første gangen jeg så en hund som hadde "jobb". Da gikk jeg på ungdomsskolen og vi hadde besøk av hund og fører fra Norske Redningshunder hvor føreren viste hva en hund kunne læres opp til. Det var vel egentlig da jeg startet med propagandaen mot mamma, og jeg proklamerte høyt og tydelig at jeg ønsket meg hund. Men den gangen skyldte hun på min allergiske bror og at vi på grunn av han ikke kunne ha hund.   Hunder er mer enn en hobby, og jeg har fått mange gode venner på grunn av akkurat hundene mine.   Hundeeiere er forøvrig en egen rase i seg selv. Det er bare hundeeiere som kan se gleden i å bli møtt i døra av et siklende vesen som er overlykkelig bare for at man er kommet hjem. Eller som ikke bli sur eller irritert fordi det i middagen eller i en helt ny pakke med skinke har sneket seg inne et hundehår. Jeg har hatt hundene med meg på sykehjem, og det er helt utrolig for en glede en hund kan spre blant mennesker, unge som gamle. Det er jo ikke uten grunn at terapihunder blir sett på som medisin til psykiske og fysisk syke mennesker. En hund gir ro, selskap, mosjon, glede og trøst.   Siden 2002 har jeg hatt en spirende oppdretter i meg, og i april 2008 fikk jeg mitt første kull med Dobermann, og i september fikk jeg mitt første kull med Dvergschnauzer. På senhøsten 2008 var det bare å innse at min jobb som selger ikke lot seg kombinere med en aktiv hunderase som Dobermann er, og jeg måtte ta det tunge skrittet å sende Tara og Panzer tilbake til sin oppdretter. En stor takk til Kennel Doberpride som ville ta vare på mine 2 skjønnheter. Dobermann er en rase som alltid vil ha en del av mitt hjerte. Det er en ærlig hunderase - det du ser, er det du får.   Jeg har fra første stund vært helt betatt av Dvergschnauzeren som er en stor hund i en liten kropp. I tillegg er en Dvergschnauzer som stelles jevnlig i pels praktisk talt røytefri. Min første dvergschnauzer kjøpte jeg fra Kennel Fachira i oktober 2006, Fachira's Femme Fatale, Lilli. Et halvt år etterpå kom hund nr. 2 i hus. Zarazota's Paso Doble, Hjalmar. Lilli er stamtispen i kennelen og jeg har hittil beholdt 2 tisper av 2 forskjellige kombinasjoner her hjemme. I tillegg til disse 4 fikk vi høsten 2010 en Staffordshire Bull Terrier i hus fra velrenomerte oppdrettere fra Finland, Kennel Magicpower.